Trine

Hei alle hjerter. 

Nå har jeg vært en dårlig blogger i det siste. Men jeg har desverre ikke hatt tid til å prioritere bloggen. Håper dere skjønner <3 

Nå har jeg akkurat vært på photo-shoot, og bildene ble dødsfine! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Creds til fotograf, stylist og make-up damen <3

Here u go:

Hvilket bilde likte du best? <3

ÅÅ.. Jeg kom på en ting jeg skulle blogge om, men som jeg helt har glemt å gjøre. Nå har jeg fortalt historien til ganske mange, så jeg har igrunn mistet oversikten over hvem jeg har fortalt det til og ikke. Så da tenkte jeg at jeg kan skrive det her, så kan de som vil lese (også de som vil "høre" historien flere ganger). Super løsning dette altså :D

Det hendte på tirsdag: Jeg var ferdig i praksis og skulle på jobb, men det var en stund til jeg begynte på jobb, så jeg tenkte jeg skulle være flink og ta turen på biblioteket. Utenfor biblioteket sto det en politibil. Jeg gikk mot biblioteket, mot meg ( i bilveien) kommer det en politibil med blålys og greier. Jeg går videre, plutselig er politibilen noen cm fra meg, jeg må hoppe ut av veien for å ikke bli meid ned. Fortumlet går jeg videre mot hovedinngangen, merkelig nok slipper jeg ikke inn.. Jeg valgte da å gå inn en annen inngang, jeg skulle på biblioteket, no matter what!

Poenget her er at jeg nesten ble kjørt ned av en politibil, på fortauet. Action på en tirsdag er aldri feil.

Jeg har lett i aviser etter hva dette her var for noe, men det står ikke noe om det. Hva tror du det kan ha vært som fikk politiet til å nesten kjøre over meg for å komme inn på biblioteket?

Kan det ha vært en som prøvde å låne uten lånekort? Kan en av politimennene (politibetjentene?) ha fått melding om at en bok h*n har vært på venteliste på har kommet inn?

En helt annen ting: jeg har tatt på neglelakk. Fin?

 

C U L8R!

Nå har jeg altså funnet ut at det finnes noen der ute som har mer fritidsproblemer enn det jeg har, så derfor starter jeg her igjen. Jeg starter ikke igjen med ambisjoner om å oppdatere hver dag eller noe.

Men det hender at jeg ser noe jeg har lyst å ta bilde av og vise til noen, eller opplever noe jeg vil fortelle andre. Jeg har jo null problemer med å vise bilder og fortelle historier de som ser/hører på meg ikke kunne brydd seg mindre om. Bare jeg får en dose oppmerksomhet og den som gir meg oppmerksomheten tilsynelatende har det ok (helt kurrant iallefall), så er jeg storfornøyd. Det jeg syntes er greit med blogg er at folk kan gå inn her og lese mine totalt meningsløse historier fra hverdagen akkurat når det måtte passe for de.

 

C U L8R!

k9z :P

 

 

Jeg er helt vill paa aa lage overskrifter for tiden :P

Siden sist har jeg blitt bedre venn med dusjen, vi har klart aa legge vaare uenigheter til siden og jobbe mot en lòsning paa de.

I dag var vi i land i Santorini, her sier bilder mer enn tusen ord, for det stedet var nydelig! (Men desverre faar jeg ikke lagt ut bilder, saa det faar bli en annen dag..) For aa komme oss opp til den byen vi skulle til maatte vi taa den verste tau-banen jeg har sett i mitt liv! Ulriksbanen er virkelig ikke noe i forhold. Det var med hjertet i halsen og uten fòlelse i beina jeg satt meg inn i den vognen. Men det som ventet paa toppen var saa absolutt verdt det.

Jeg har de siste dagene begynt aa faa vondt i halsen, og er det noe jeg ikke gidder naa saa er det aa bli syk. Saa jeg tok turen paa et apotek og fikk meg noe heftig mot vondt i halsen. 5 min etter pillen var tatt begynte tungen og prikke, litt senere hadde jeg ikke fòlelse i munnen. Jeg pròvde aa tygge meg i tungen for aa se om jeg merket det, jeg maate bare gi meg i frykt for at jeg plutselig skulle miste tungen.

Vel ombord paa baaten gikk vi rett paa spa, der var det tilbud paa massasje, bare 200 kr for 30 min. Jeg er ikke sàrlig begeistret for at noen skal drive aa kna paa meg.. Jeg fikk utlevert en liten papirtruse naar jeg kom inn paa masasjerommet, jeg spurte pent om jeg kunne faa beholde mitt eget undertòy paa for aa si det slikt. Alt i alt gikk masasjen greit, men det var noe hun kunne kuttet ut..

I morgen bàrer det videre til Athen, og etter aa ha lest om de gode gamle grekerene i lang tid naa, saa gleder jeg meg til aa vandre i deres fotspor :P

Adios saa lenge!

Nè er jeg paa cruise i middelhavelt. Det er et eventyr!

I dag tidlig ble jeg vodltatt av dusjen, dusjforhenget kròllet seg rundt meg. Etter en lang kamp fikk jeg presset dusjfohenget av siden. Men jeg tror det kan bli tid fòr vi to blir venner, vi blir det kanskje ikke fòr vi er reist fra baaten.

I dag var vi i land, og da fikk jeg smuglet med meg noe drikke inn paa baaten (det er syyykt dyrt her, selv med peter pan pakken..). Men i varme stròk som dette skal det ikke mye til fòr man er paa en snurr, bare spòr Daniella (Som ikke vil at jeg skal skrive dette, men dere kan spòrre meg ogsaa forsaavidt).

Jeg faar oppdatere senere, for at denne dataen ikke har norsk tastatur er et mareritt og et stort spòrmaalstegn for meg..

Arrivadeci (or somethin' somethin')

Bilder kommer senere. Det er crap her..

http://www.facebook.com/video/video.php?v=491340253431&comments

Denne filmen hjelper på humøret etter noen timer på biblioteket med (relativ)effektiv skriving.

Men jeg lurer på hvorfor i alle dager han velger å gjøre det han gjør, istedefor å løpe langt vekk fra den dataen!

Mennesker som blokkerer hele rulletrappen, og bare står i ro. Rullebåndet går ikke så fort, og hvorfor være så lat at man ikke gidd å bevege på seg når man står på det? Her kan du enten samle krefter, eller gjøre som meg, spare litt tid ved å gå i normalt tempo. Da kommer du frem dobbelt så raskt.

I dag var jeg utrolig lei av å sitte å jobbe med oppgaven, og skulle rekke å ta noen minutter med sol før jeg tok turen på jobb. Og grunnet disse to MED barnevogn som blokkerte hele veien, så holdt det på å gå i vasken.

Snart hiver jeg bøkene i bosset og hopper ut vinduet. Jeg er så ubeskrivelig lei matematikkoppgaven, og det verste er at jeg ikke har begynt ennå. Så langt i dette innlegget har jeg skrevet mer enn i oppgaven (oki da, jeg har skrevet noe mer i oppgaven, men det er ikke langt unna). Ved nærmere ettertanke dropper jeg å hoppe ut vinduet, for jeg sitter under bakkenivå, og må klatre opp i vinduet for å så falle 5cm.

Akkurat nå sitter jeg innesperret på et lite grupperom med to skikkelig sære mennesker, omringet av gamle bøker som lukter ehem, gammelt..

Dette rommet fører til galskap:

Dette bildet fører til bloggens første dagens outfit:

Bukse fra Vero Moda, genser fra Lene V.

Hva syntes du om antrekket?

I natt fant jeg ut at det var på tide å skru sammen en kommode jeg kjøpte på IKEA for en tid tilbake. Jeg fant frem esken, skrujern og hammer, og følte meg nok så klar for å ta fatt på utfordringen.

Jeg åpnet esken og satte igang, det gikk riktig bra. Helt til jeg kom til en plate der det ikke var hull, de måtte jeg lage selv. Og det var lettere sagt enn gjort! Visst IKEA vet at det skal være et hull der, hvorfor ikke bare lage det da?

Jeg fikk omsider til å lage hullene, og kom godt i gang med monteringen. Da jeg var ferdig var det urovekkende mange skruer til overs, det manglet også noe. Men kommoden står den, så får vi se hvor lenge det varer.

Ukens kunde er kanskje ikke helt riktig, siden jeg jobber annenhver uke. Så langt i dag har en av stamkundene mine vært innom. Den mest slitsomme av de alle, "snakkeren". Denne kunden snakker om alt og ingenting, og går gjerne rundt å ser i over en time, bare for å snakke. Hun forteller om alt mulig, ingenting av interesse. Hun kjenner de som eide den butikken som lå her før, så den får jeg høre mye om, og hva de tidligere eierene og deres familie gjør på. Hun snakker mye med de andre kundene også. Forteller de hvordan de ser ut i klærene, og anbefaler gjerne hva de kan kjøpe til eller i stede for. Hun spørr mye også, om alt mulig. Og ikke har hun noe med det, så jeg vet ikke hva jeg skal svare. I dag spurte hun om hun ene på jobben er syk, for hun har ikke vært her på lenge. Det svarte jeg ja på, så lurte hun på om det var noe alvorlig, siden hun hadde vært borte så lenge. Ikke vet jeg hvorfor hun er sykemeldt, ikke har jeg noe med det å gjøre, og det har iallefall ikke kundene. Jaja, svarte kunden og mumler at det sikkert var noe psykisk.
Himmel, tenker jeg. Visst du er så nyskjerrig, så kan du vel bare kjøpe et se og hør blad?